JOBBEN MIN PÅ CRUISE….Så gikk turen fra Alexandria og gjennom Suez kanalen.


Kaffi om morgenen i en norsk fjord.

Del 4: Den nye jobben min.

I de forrige delene snakket jeg om hvordan det gikk til at jeg havnet i et cruise rederi, og hvordan det var å mønstre på for første gangen. Som beskrevet, de første dagene og ukene var ganske utrolig da alt var nytt og spennende på en måte, med masser av steder i Middelhavet jeg aldri hadde vert til. Og det var som forventet utrolig mye å sette seg inn i. For ikke å glemme alle de nye kollegaene mine jeg hadde fått.


Slapper av med en sig på akterdekk.

Etter at vi hadde fått ombord nye passasjerer i Alexandria, Egypt, så hadde vi som alle cruise skip en passasjer drill, eller livbåt øvelse. Denne øvelsen er for alle de nye passasjerene og de blir vist hvor livbåtene er, og de stiller opp i grupper med liv vestene sine på. Så blir de forklart alt om sikkerhet. Mer eller mindre det samme som man har på et fly før take off.

Ung Offiser på fortøyningsdekket. Ingen hjelm den gangen.


Ung Offiser på fortøyningsdekket. Flotte hvite uniformssko på fortøyningsdekket.

Så var det avgang, med Offiserer og mannskaper (fra dekk departementet) på fortøyningsdekkene forut og akterut for å kaste loss. Og deretter var det å legge seg til rette med skipet (posisjonere) å vente på Losene som skulle være ombord for Suez kanal transitten vi skulle foreta for å komme oss til Det Indiske havet, uten å seile rundt hele Afrika istedenfor.


Konvoi med skip gjennom kanalen.


Ørken så langt en kan se noen steder, med gammelt krigsmatriell her og der.

Så var det ut i Rødehavet, med Safaga som siste stopp i Egypt. En havn som er perfekt som utgangspunkt for turene til alle Pyramidene. Deretter avgårde mot Djbouti i Øst / Nord-Øst Afrika for et «bunkers stopp». Som egentlig er et stopp i en havn som ikke alltid er så populært blant turister, men som må legges inn så en kan toppe opp bunkerstankene før lengre sjøreiser startes (ut i det Indiske hav). Denne havnen ble min første virkelige aha-opplevelse angående hvor bra vi har det og hvordan livet til mennesker i andre land er, da fattigdommen i Djibouti er rett og slett helt ubeskrivelig. Noe som jeg allerede har skrevet om, men vil blogge senere. Etter Djibouti var det ut i det Indiske havet, der ville vi anløpe eksotiske steder som Maldivene, Seychellene, Tanzania, Kenya, Madagaskar, India, Sri Lanka, før vi ankom Sør Øst Asia.

Neste Del: Del 5, Mitt første møte med Sør Øst Asia.

     
Filippinske kollegaer. Alltid et smil på  lur. (KLIKK PÅ BILDE FOR STØRRE).


Ut på tur, aldri sur.

Neste Del: På veg syd-østover.​

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

Annonser

Å JOBBE PÅ CRUISE……da den spennende reisen startet.


Fersk 2. Styrmann på Cruise. Gjett hvor bildet er tatt?

Del 3: Den lange og spennende reisen begynner.

Jeg ble mottatt av den 2. Styrmannen på skipet som jeg skulle avløse. Å avløse betyr at man er enten en stedfortreder når den du avløser drar på ferie, eller at personen har fått en annen jobb (i samme rederiet eller slutter), og du tar over denne personen sin jobb. Men først har man en overlapp, som det heter, som varer et par uker så man kan bli kjent med sin nye arbeidsplass, kollegaer og ansvarsområde. Han jeg avløste og overlappet med var en meget trivelig kar i fra Stavanger området. Takker for glitrende overlapp Arild (hvis du leser dette).

Ja så var det avgårde fra Pireus da, på min første tur som Styrmann på et cruise ship. Jeg følte virkelig at dette kom til å bli et eventyr for meg. Og jammen hadde jeg rett. Denne jobben skulle de neste 20 årene bringe meg til over 100 forskjellige land. Med et utall av havner og byer som er umulig å huske, da det er alt for mange. Men først en rundreise i den østre delen av Middelhavet. Og de første havnene etter jeg mønstret på var Mykonos og Santorini


Santorini, eller Thira som det egentlig heter på gresk. Jeg tok bildet tatt fra skipet.


Santorini. Solnedgang. Jeg tok bildet tatt fra skipet.


 Santorini etter solnedgang. Jeg tok bildet tatt fra skipet.

Så var det videre til andre havner i den østre delen av Middelhavet. Flere greske steder som Kreta, Rhodos ble besøkt. Tyrkiske steder som Antalya og Analya ble besøkt. Og deretter ble det videre til Kypros.​ Så var det videre til andre havner i den østre delen av Middelhavet. Flere greske steder som Kreta, Rhodos ble besøkt.  Og deretter ble det videre til Kypros, og til Haifa i Israel. Og til slutt en dag i Port Said, Egypt, før vi endte opp i Alexandria i Egypt, hvor cruiset liksom var over og vi byttet passasjerer.​ En slik havn på slutten kalles gjerne en Turnaround port, eller vi har en Embarkation day (nye passasjerer).


Fersk 2. Styrmann på gangvegen.

Neste cruise ville gå fra Alexandria, Egypt, og videre gjennom Suez kanalen, og til flere destinasjoner i Det Indiske havet.

Neste Del: Suez kanalen og til Afrika og videre.

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

 

Annonser

Å JOBBE PÅ CRUISE…….Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.


M/V Seabourn Pride med søsteren Seabourn Legend

Del 2: Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.

 Ja da hadde jeg altså fått et svar fra et av de mange rederiene som jeg hadde sent inn en søknad til. Og det rederiet var et cruise rederi, som var norskeid, og hadde et kontor i Oslo. Noe som gjorde det veldig lett med tanke på reise til intervju og greier. Avgårde med meg til intervjuet, til et rederi som hadde skip jeg aldri engang hadde satt mine bein på.

Som man allerede har gjettet, så gikk dette intervjuet meget bra. Det varte i mer enn 3 timer, og inkluderte en lunsj sammen med de to som var der for intervjuet av meg. Merkelige greier tenkte jeg, men i ettertid tror jeg det var for å se om jeg hadde bord mane’rer, da en fremtidig cruise offiser skal være vertskap for passasjerene når det er høytidelige middags selskaper (Formal Dinners). Dette var en fredag, og allerede på mandag ringte de meg og fortalte at jobben var min, og de ville sende meg en liste over hva jeg måtte gjøre før jeg kunne mønstre på skipet.


M/V Seabourn Pride i Rio De Janeiro

Etter at jeg hadde vert på mønstrings kontoret, som det het den gangen, og ordnet sjømanns-bok, og kjøpt endel personlige effekter jeg trengte, var det bare å vente på billetter og reiseinstrukser (hvem møter meg hvor, osv). Noe som kom etter noen ukers venting. Jeg fikk instruksene mine og ble fortalt at jeg skulle fly til Athen, Hellas, hvor jeg ville bli plukket opp av en «ships agent» som ville bringe meg til Pireus (havnebyen til Athen), der skipet lå fortøyd.

Selv om jeg allerede var i godt voksen alder, var det ikke noe å legge skjul på at jeg var ganske så spent på hva som ventet meg. Og den overraskelsen som ventet meg hadde jeg aldri i mitt liv forventet. For det skipet som lå og ventet på meg i Pireus, var ingen ringere enn det samme nydelige cruise skipet som jeg hadde beundret et par år tidlige oppe i Tromsø. Helt ubegripelig lykke følelse som strømmet gjennom hodet mitt.

Endelig, var jeg her, på dette vakre skipet som jeg hadde hatt i hodet i flere år, men ikke tenkt at jeg skulle ende opp her. Jeg følte meg som om jeg var plutselig så mange år yngre siden dette var en helt ny opplevelse jeg hadde, og ikke minst et helt nytt yrke som jeg hadde valgt. Klart, jeg var jo vant til båter og greier, og visste jo at jeg skulle bli en av Navigatørene ombord. Men det var faktisk alt jeg visste om denne nye og spennende jobben jeg hadde fått meg.


Jeg som 2. Styrmann

Jeg følte meg heldig…………………………

Neste Del: Den lange og spennende reisen begynner.​

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

Annonser

JEG HAR OVERDREVET!!


Strever på sykkelen.

Del VI: Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Jeg har tidligere snakket om at jeg ble overvektig, erkjennelsen, planen om å miste vekt, samt hva jeg bestemte meg for å gjøre. Så ved hjelp av alle de gode råd og oppmuntringer jeg har fått av familie og venner, samt andre Bloggere her, har jeg begynt å miste vekt. Litt etter litt. Ikke fort, men de skjer sakte men sikkert.

Men nå har jeg møtt et nytt problem. Et alvorlig problem. Et problem som er i ferd med å slukke motivasjonen min. Nemlig tretthet og lett smerte beina mine, og i spesielt knærne mine. Jeg har overdrevet . Jeg begynte å kjenne litt smerte i knærne mine for et par uker siden når jeg trøkket skikkelig til på ergometersykkelen. Regnet med at dette var litt tretthet som ville forsvinne etterhvert som jeg ble sterkere i beina, og kondisen forbedret seg.


Det gjør vondt.

Men det har ikke forsvunnet i det hele tatt. Jeg føler voldsom smerte i knærne når jeg har høy belastning på ergometersykkelen,og hvis jeg går hurtig turer i bratte oppoverbakker. Noe som får meg til å roe ned, og nesten miste lysten til å fortsette.

Hva skal man egentlig gjøre her? Legge inn hviledager i mellom øktene, eller ha mindre belastning når man sykler eller går på tur? Uansett føler jeg det som om jeg har kommet til et skikkelig hinder, mentalt. Det er veldig lett å komme på unnskyldninger nå om hvorfor jeg skal skippe aktivitet en dag eller to.


Jeg er litt bekymret.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvektig #diett #trening

INGEN FLERE SIGARETTER!


Alltid en røyk i neven.

I del 3 skrev jeg om hvordan den første uken var da jeg endelig, etter 33 år med røyking, bestemte meg for å slutte med det. Jeg sluttet med å fortelle om at kollegaene mine hadde en stor rolle i at jeg faktisk klarte å slutte å røyke.

Del 4: 

Som sagt, mange av kollegaene min ville hjelpe til med å la vær å røyke mens jeg var til stede. Dette sa jeg at de ikke skule gjøre, siden jeg måtte bli vandt til at det ble røkt foran meg. Etter at jeg hadde avslørt at jeg skulle prøve å slutte fikk jeg en enorm støtte av kollegaene min. De alle ville hjelpe til. Helt utrolig å oppleve en slik solidaritet fra de jeg jobbet med. Det være seg røkerne som ikke røkerne. Alle var en motivasjonskilde.

Hver eneste dag som gikk fikk jeg spørsmålet «har du røykt i dag»? Og spesielt fikk jeg spørsmålet om morgenen da jeg kom inn på broa, på skipet. Det var begynt å bli en standard rutine hver dag, med spørsmålet om morgenen og utover dagen av andre kollegaer. Så en følte seg nesten overvåket på en måte. Men denne lille overvåkningen av meg, så fikk det meg til å tenke på at dette kan jeg faktisk klare siden alle er med på det. Samtidig følte jeg at det nesten ble en liten plikt at jeg faktisk gjennomførte dette. Både til meg selv og til alle de som var med på å motivere meg.

Utrolig nok så begynte ukene å passere, med ingen sprekk enda. Suget var jo enormt, men det hjalp faktisk å prate om det hver gang jeg fikk lyst på en sigarett. Og spesielt pratet jeg ofte med de som hadde selv sluttet å røyke for lenge siden. Så før jeg nesten viste ordet om det, så hadde flere uker og nesten en hel måned passert, uten at jeg hadde røkt en eneste sigarett.


Røyk røyk og røyk.

Dette var det som jeg hadde ventet på, for nå viste jeg at dette kunne jeg klare. For det ville vert et ufattelig stort personlig nederlag hvis jeg skulle nå begynne å røyke igjen etter nesten en måned med sug og lidelse. Det ville vert som om jeg sviktet meg selv, og alle kollegaene mine som hadde oppmuntret meg de første dagene og ukene.

Etter noen flere uker, kunne jeg konstatere at jeg nå var røykefri, og ville få sterkere selvdisiplin som ville overvinne røykesuget etter som tiden gikk. Jeg følte at jeg var omtrent i mål. En gigantisk personlig seier som jeg for alltid vil være ufattelig stolt over. Tror jeg gir meg selv et klapp på min egen skulder.

Men uten tvil, 2 tomler opp for Dere som hjalp meg.

KAPTEIN SKUTELØS

Ikke-røker

#røyking  #helse  #røykeslutt  #røykestopp