JEG HAR OVERDREVET!!


Strever på sykkelen.

Del VI: Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Jeg har tidligere snakket om at jeg ble overvektig, erkjennelsen, planen om å miste vekt, samt hva jeg bestemte meg for å gjøre. Så ved hjelp av alle de gode råd og oppmuntringer jeg har fått av familie og venner, samt andre Bloggere her, har jeg begynt å miste vekt. Litt etter litt. Ikke fort, men de skjer sakte men sikkert.

Men nå har jeg møtt et nytt problem. Et alvorlig problem. Et problem som er i ferd med å slukke motivasjonen min. Nemlig tretthet og lett smerte beina mine, og i spesielt knærne mine. Jeg har overdrevet . Jeg begynte å kjenne litt smerte i knærne mine for et par uker siden når jeg trøkket skikkelig til på ergometersykkelen. Regnet med at dette var litt tretthet som ville forsvinne etterhvert som jeg ble sterkere i beina, og kondisen forbedret seg.


Det gjør vondt.

Men det har ikke forsvunnet i det hele tatt. Jeg føler voldsom smerte i knærne når jeg har høy belastning på ergometersykkelen,og hvis jeg går hurtig turer i bratte oppoverbakker. Noe som får meg til å roe ned, og nesten miste lysten til å fortsette.

Hva skal man egentlig gjøre her? Legge inn hviledager i mellom øktene, eller ha mindre belastning når man sykler eller går på tur? Uansett føler jeg det som om jeg har kommet til et skikkelig hinder, mentalt. Det er veldig lett å komme på unnskyldninger nå om hvorfor jeg skal skippe aktivitet en dag eller to.


Jeg er litt bekymret.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvektig #diett #trening

Annonse:

INGEN FLERE SIGARETTER!


Alltid en røyk i neven.

I del 3 skrev jeg om hvordan den første uken var da jeg endelig, etter 33 år med røyking, bestemte meg for å slutte med det. Jeg sluttet med å fortelle om at kollegaene mine hadde en stor rolle i at jeg faktisk klarte å slutte å røyke.

Del 4: 

Som sagt, mange av kollegaene min ville hjelpe til med å la vær å røyke mens jeg var til stede. Dette sa jeg at de ikke skule gjøre, siden jeg måtte bli vandt til at det ble røkt foran meg. Etter at jeg hadde avslørt at jeg skulle prøve å slutte fikk jeg en enorm støtte av kollegaene min. De alle ville hjelpe til. Helt utrolig å oppleve en slik solidaritet fra de jeg jobbet med. Det være seg røkerne som ikke røkerne. Alle var en motivasjonskilde.

Hver eneste dag som gikk fikk jeg spørsmålet «har du røykt i dag»? Og spesielt fikk jeg spørsmålet om morgenen da jeg kom inn på broa, på skipet. Det var begynt å bli en standard rutine hver dag, med spørsmålet om morgenen og utover dagen av andre kollegaer. Så en følte seg nesten overvåket på en måte. Men denne lille overvåkningen av meg, så fikk det meg til å tenke på at dette kan jeg faktisk klare siden alle er med på det. Samtidig følte jeg at det nesten ble en liten plikt at jeg faktisk gjennomførte dette. Både til meg selv og til alle de som var med på å motivere meg.

Utrolig nok så begynte ukene å passere, med ingen sprekk enda. Suget var jo enormt, men det hjalp faktisk å prate om det hver gang jeg fikk lyst på en sigarett. Og spesielt pratet jeg ofte med de som hadde selv sluttet å røyke for lenge siden. Så før jeg nesten viste ordet om det, så hadde flere uker og nesten en hel måned passert, uten at jeg hadde røkt en eneste sigarett.


Røyk røyk og røyk.

Dette var det som jeg hadde ventet på, for nå viste jeg at dette kunne jeg klare. For det ville vert et ufattelig stort personlig nederlag hvis jeg skulle nå begynne å røyke igjen etter nesten en måned med sug og lidelse. Det ville vert som om jeg sviktet meg selv, og alle kollegaene mine som hadde oppmuntret meg de første dagene og ukene.

Etter noen flere uker, kunne jeg konstatere at jeg nå var røykefri, og ville få sterkere selvdisiplin som ville overvinne røykesuget etter som tiden gikk. Jeg følte at jeg var omtrent i mål. En gigantisk personlig seier som jeg for alltid vil være ufattelig stolt over. Tror jeg gir meg selv et klapp på min egen skulder.

Men uten tvil, 2 tomler opp for Dere som hjalp meg.

KAPTEIN SKUTELØS

Ikke-røker

#røyking  #helse  #røykeslutt  #røykestopp 

MIN CRUISE SKIP JOBB…………..valget av nytt yrke.


M/V Seabourn Pride 1995

Del 1. Valget av nytt yrke.

Etter 20 år med jobbing på cruise skip, har flere av mine venner, og ikke minst noen i familien og slekt spurt meg om jeg kunne prate litt om hvordan det egentlig er å ha en slik jobb. Jeg har aldri pratet mye om jobben min til noen faktisk, da jeg ikke har sett på det som noe spesielt interessant å prate jobb når jeg har fri.

Når jeg tenker tilbake på da jeg begynte på cruise, så var det faktisk bare en ren tilfeldighet at jeg endte opp i den type arbeid. Hadde aldri ofret en eneste tanke på den type arbeid, selv om jeg allerede hadde jobbet på skip (Sjøforsvaret) i 10-11 år. Og likevel endte jeg opp med å jobbe på forskjellige cruise skip i 20 år. Noe som jeg aldri har angret på i ettertid. 

Første gangen jeg så et cruise skip helt nært, var i Tromsø når jeg var i Marinen. Det var et cruise skip av den mindre typen, ikke en av de enorme som vi ser i disse dager. Denne typen var på størrelse med et hurtigrute skip. En størrelse som fikk meg til å lure på om det var et cruise skip eller bare en hvilken som helst passasjer båt. Men for en båt det var folkens! Det var uten tvi det vakreste skipet jeg noen gang hadde sett. Jeg glemmer aldri den ettermiddagen jeg stod å så på dette skipet som lå fortøyd ved Dampskipskaia i Tromsø.


M/V Seabourn Pride 1996

Da jeg dimmet fra Sjøforsvaret, etter å ha tilbrakt rundt 11 år der, fikk jeg det som den gangen (samme nå?) het en skolekontrakt. Det betydde at jeg hadde signert noen år tidligere en kontrakt som sa at jeg ville få en slags grunnlønn hvis jeg satte meg på skolebenken igjen etter forsvaret. Og det ble Bergen Maritime, og styrmanns skole, og skipper skole, som det het den gangen. Jeg hadde blitt en skoleelev igjen, i en relativt høy alder. Men var motivert som aldri før.

Etter siste eksamen fra Bergen Maritime, gjorde jeg som alle andre. Jeg sendte ut haugevis av jobbsøknader til alt av rederier jeg kunne finne navn og adresse på. Det ble sendt søknader til forskjellige fergeselskaper, lastebåtselskaper, tankrederier, Forskningsskip rederier, stand by båter (off shore), og sist men ikke minst til de som jeg nettopp hadde fått øynene opp for, nemlig forskjellige cruise rederier.

Ja da var masser av søknader sent inn, og det bare å vente. Men det tok faktisk ikke lang tid før jeg fikk et svar. Og, utrolig nok, det var et cruise ship rederi som var det første som sendte meg et svar. Og disse utrolig tilfeldigheten sørget for at det ble slik at dette var også det rederiet jeg begynte å jobbe for. Ikke verst hva?


M/V Seabourn Pride in Fiji 1996

Neste Del: Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

Gjelds-slave eller rett og slett bare uansvarlig?

De siste årene har ordet Gjelds slave, og ikke minst Luksusfellen, blitt ord og uttrykk som nå har blitt en del av alles vokabular. Vi alle er mer eller mindre klar over hva disse uttrykkene innebærer. Igjen og igjen er vi underholdt på forskjellige tv kanaler om hvordan folk og fe har faktisk………….riktig…….. gått økonomisk fe. Ikke nok med at vi ser det på tv kanaler. Noe som er både underholdene som informative, og advarende. Men vi alle kjenner vel til noen som, om ikke har vert i helt samme situasjon, er ikke langt borte fra den. Det være seg kredittkort bruk, vannvittig overforbruk, misligholdte lån, eller det som jeg alltid har sagt ……å leve seg i hæl.

Ingen tvil, for noen er det intet annet enn et enormt problem som faktisk må kureres som en sykdom. Samme som når en er enten spillegal, kjøpe-gal, eller er rett og slett for dum til å forstå hvordan elementære dagligdagse økonomiske prinsipper fungerer.


Men for andre, og som er det store flertallet, er det rett og slett uansvarlighet, som ikke en gang blir straffet. Mener jeg. Kan bli så utrolig forbannet av å observere alle disse uansvarlige menneskene som det blir sydd puter under armene på, fordi det jo tross alt synd på dem. Samtidig som andre som sliter pga av kutt i arbeidet nesten ender på gaten. Jeg kan bli så forbannet når jeg ser programmer om hvordan vanlig uansvarlighet blir belønnet med gratis hjelp av staten. Spesielt Luksusfellen er et helt grotesk eksempel på hvor en ser personer igjen og igjen, som har vist intet annet enn en total uansvarlighet og total ignorant for det som vi alle har fått utlevert. Nemlig sunt folkevett, uegosime, og ansvarfølelse.


Litt for mange skylder på dette.

Jeg kjenner folk personlig som har havnet i en meget stram økonomisk situasjon, men likevel klarer å få hjulene til å gå rundt, med samvittighet og ansvarfølelse. Disse menneskene er stort sett IKKE sett på som noen som trenger hjelp av systemet, for de driter jo ikke i at andre til slutt skal ta regningen Deres. Noen av de har faktisk langt større inntekt enn folk flest!

Niks, dette er ingen felle, men rett og slett «vi driter i det» mentalitet.

Jeg kan bli så forbannet! La dem flytte inn hos barna sine, og sove på luftmadrasser på stuegulvet!

KAPTEIN SKUTELØS

#økonomi #luksusfellen #gjeldsslave #uansvarlighet #egoisme #gjeld #kredittkort #kreditt

En utrent mann på fjellet.


Stolt fet mann til fjells.

Ble oppringt av min kjære niese i dag og spurt om jeg ville være med på en liten tur på fjellet. Ingen nei i munn da jeg trenger treningen, samt at det er flott vær ute. Fin dag for en tur, og ikke minst litt bruk av forskjellige muskelgrupper.

Ingen hemmelighet at jeg ble helt utslitt etterhvert. Hadde ikke pust eller krefter igjen i beina når vi nådde toppen.

Her er noen bilder.


Sporty niese.


Bra kupert terreng for gamle bein.


Sporty niese.


Bra utsikt må en si.


Stolt gamling på fjellet.


Utslitt når vi kom ned igjen. men det var en fantastisk liten dagstur på noen timer.

Skal bli støl etterhvert tenker jeg, som ikke akkurat er i noe god form.

KAPTEIN SKUTELØS

#tur #trening #fjellvandring #fjellet #trening